Rapport om realkompetanse i nordiske folkehøgskoler
Sammen med folkehøgskoleforeningene i Finland, Sverige og Danmark har PU-leder i NF og pedagogisk konsulent i NKF deltatt i en arbeidsgruppe i et utviklingsprosjekt i regi av Nordisk folkehøgskoleråd. Arbeidsgruppen hadde to hovedoppgaver: Å utarbeide en rapport om (real)kompetanse på nordiske folkehøgskoler og å bidra til NFRs Vårkonferanse i april 2009, som hadde temaet: ”Kvalitet samt det specifika med folkhögskolan och hur man dokumenterar dessa värden”.
Les rapporten her
NKFs prosjekter 2010
Tredimensjonal veiledning for elever i folkehøgskolen (Fellesprosjekt NF/NKF)
Introduksjon
I løpet av 2009 har de foreløpig siste prosjektskolene avsluttet sin prosjektperiode i 3D-prosjektet. Erfaringene fra skolene viser at prosjektet er relevant, interessant og utviklende for skolene som har deltatt i prosjektet.
Med bakgrunn i erfaringene og en gledelig god påmelding til kurset ”Fordypning i veiledning, ”som arrangeres av NF og NKF i Danmark i november 2009 i samarbeid med FFD, er det ønskelig at 3D-prosjektet videreføres med samme innhold, men nye metoder og målgrupper.
Prosjektlederne besøkte Universitetet i Linköping som gjesteforelesere i oktober 2009 og fikk tilbakemelding om at både 3D-prosjektet og norsk folkehøgskole er noe studentene gjerne vil lære mer om. Derfor ser vi for oss flere målgrupper som kunne ha glede av å bli orientert om hva som skjer i skoleslaget. Prosjektlederne er også kontaktet av HSHs avdeling for utdanning og kompetanse om et mulig samarbeid innen (sosialt) entreprenørskap. Et slikt samarbeid vil trolig falle inn under satsingen på 3D-veiledning som et eget verktøy eller strategi.
Betegnelsen ”3D-veiledning” er nå etablert som folkehøgskolens navn på en holistisk veiledning gjennom arbeidet på og med prosjektskolene, artikler i folkehøgskolebladene samt presentasjon av prosjektet i relevante fora. Folkehøgskolens arbeid på dette området vil kunne skape diskusjon og utvikling i de norske veilederfora og med dette prosjektet profilere seg som en seriøs aktør på feltet.
3D-veiledning er både et interessant og beskrivende navn på prosjektet, siden folkehøgskolene representerer en arena for selvutvikling og dannelse både på et personlig eksistensielt plan, et politisk demokratisk plan og et faglig karrieremessig plan. Folkehøgskolen kan sies å operere i (livs)bredden i sin tilnærming gjennom fag, emner og opplegg, i (livs)dybden i kraft av den tid og nærhet som preger året på folkehøgskole, samt i (livs)lengde, da perspektivene er danning, opplysning, læring og forberedelse til resten av livet.
Hensikt og mål
Hensikten for 3D-prosjektet er å styrke folkehøgskolen som veiledningsarena. Hensikten vil bli forsøkt nådd gjennom tre mål.
Mål 1: Å utvikle folkehøgskolen som vesentlig arena for 3D-veiledning
- Videreutvikle kompetanse i 3D-veiledning gjennom oppfølging av enkeltskoler.
- Teste, tilpasse og evaluere ulike innfallsvinkler og verktøy (metoder), med spesielt fokus på metoder som faller naturlig inn i folkehøgskolens vanlige virke, f. eks. uformelle og formelle samtaler, spesielt elevsamtalen.
- Bidra til at individuell veiledning og gruppeveiledning blir en mer bevisst del av hverdagen i folkehøgskolen.
- Støtte opprettelsen av veiledningsnettverk mellom folkehøgskoler.
- Vurdere å invitere til et veiledertreff også i 2010.
Mål 2: Å utvikle strategier for å synliggjøre folkehøgskolen som vesentlig arena for veiledning/rådgivning.
- Synliggjøre folkehøgskolens særegne veiledning overfor potensielle elever, rådgivere/veiledere i det formelle utdanningssystem, høyere utdanning, arbeidslivet, fagmiljø (som for eksempel høgskoler og Universitet) innen veiledning, politikere og opinionen ellers i Norge.
- Vurdere strategier for nordisk/europeisk samarbeid omkring veiledning.
- Utvikle et eventuelt samarbeid med HSH
Mål 3: Å dokumentere 3D prosjektet på en aktuell og oversiktlig måte.
- Knytte til oss studenter som arbeider med både dokumentasjon og profilering av prosjektet.
Prosjekt: Bærekraftige folkehøgskole
Samarbeidsprosjekt mellom Internasjonalt utvalg, NF og NKF
Introduksjon
Gjennom 2009 har flere folkehøgskoler blitt inspirert til å arbeide for å bli mer bærekraftige. I etterkant av samlingen vi arrangerte våren 2009 er det tre kristne folkehøgskoler som arbeider målrettet med dette. I løpet av året har prosjektlederne skrevet en samarbeidsavtale med Idébanken om en samkjøring mellom vårt prosjekt og prosjektet ”Balanseakten”. Denne avtalen mener vi vil kunne skape gode synergieffekter på dette feltet. Når nå det er bestemt at Vårkonferansen for Nordisk Folkehøgskoleråd skal ha bærekraftig folkehøgskole som tema i 2010, ser vi flere muligheter for videreføring av prosjektet.
Hensikt
· Å bistå skolene med å stimulere til bevisste og reflekterte holdninger i bærekraftig retning (f. ex. som eksisterende eller nye ”miljøfyrtårn”)
· Å bistå skolene med å utvikle pedagogiske opplegg som miljøskole i hverdagen, i en helhetlig og samfunnsmessig sammenheng
· Å tilrettelegge for nettverk mellom norske og andre nordiske folkehøgskoler.
Tema og beskrivelse
Vi er inne i FNs tiår for undervisning for bærekraftig utvikling (2005-2015), og mange folkehøgskoler ønsker å utvikle en bærekraftig profil på sin skole. Flere er allerede miljøsertifisert, andre vurderer å bli sertifisert som ”miljøfyrtårn” eller ”grønn skole”. Sertifiseringen innebærer at skolene tilfredsstiller visse eksterne krav til f.eks. til HMS-arbeid og avfallshåndtering. Det finnes egne sertifiseringskrav til folkehøgskoler og videregående skoler. Disse kravene sier imidlertid lite om læringspotensialet ved overgangen til miljøskole. Det er dette pedagogiske tomrommet prosjektet har til hensikt å fylle. Pedagogikken vil ha mange fellestrekk med grunntankene i Internasjonalt utvalgs prosjekt ”Pedagogikk for de rike” og internasjonal sekretær vil bidra med denne tankegangen inn i prosjektet.
Prosjektet vil ta utgangspunkt i tre strukturer:
1) Skolens egenforståelse av sin rolle i samfunnet og som danningsaktør
2) Det pedagogiske tenkningen i 3D-veiledning og Pedagogikk for de rike.
3) Standardene som skolen velger å oppfylle (f.ex. sertifiseringskravene til miljøfyrtårn)
Mål
· Å bidra til at elever og personale utvikler pedagogiske opplegg i forbindelse med
o Innføringen/implementeringen av kravene til miljøskole
o Videreutvikling og formidling av eksisterende miljøengasjement
o Et nytt skoleår på en miljøsertifisert skole
· Å bidra til at personalet og elevene styrker og utvikler reflekterte og ”bærekraftige” holdninger som innvirker på deres handlinger og valg under skoleåret og senere i livet
· Å bidra til nettverk mellom nordiske folkehøgskoler med et bærekraftengasjement.
· Å bidra til å profilere folkehøgskolene engasjement og arbeid på dette feltet.
”Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet.” (Folkehøyskoleloven)
Introduksjon:
Prosjektet avsluttes i 2010. Arbeidet om våren blir ferdigstilling av en samling med opplegg, mens høsten preges av formidling. Prosjektet viderefører arbeidet fra 2009 som var preget av praktisk innsamling av eksempler, revisjon av ”Vokse sammen-permen” og skriving av nye opplegg. Det pedagogiske fokus er ansvarslæring. Materiale om den pedagogiske siden ved tilsynet ble også hentet inn. Tidligere arbeid i Skoleutviklingsutvalget, som Alverno-pedagogikken og vekstvilkårene, blir også tatt med i arbeidet.
Med ”bofellesskap” forstår dette prosjektet aktiviteter på skolen som ikke er en del av undervisningen, dvs. internatsamlinger, elevkvelder, skoleturer, matsalen, sosiale aktiviteter, og lignende. Med ”ansvarslæring” menes det at elevene skal bli bevisst sin egen læringsprosess og ta valg og derved ansvar i forhold til egen læring og nærmiljøet. Ansvarslæring betyr også at det får konsekvenser å ikke følge opp sitt ansvarsområde.
Hensikt og mål
1. Sette fokus på ansvarslæring
2. Kartlegge, analysere og formidle realkompetanse som utvikles og styrkes gjennom bofellesskapet
3. Kartlegge, analysere og formidle det pedagogiske innholdet i tilsynsarbeidet
4. Kartlegge, analysere og formidle hvordan elevene utvikler sin kompetanse for sosialt og solidarisk ansvar
5. Kartlegge og formidle hvilke rutiner for samhandling og elevmedbestemmelse som kan skape kreative bofellesskap for vekst, samtidig som det legges opp til ”klare linjer”
Synliggjøring og formidling
· Utarbeide materiell (papirbasert, digitalt, multimedialt) som kan komme alle skolene til nytte, en kreativ pedagogisk ”perm”
· Formidle resultatene gjennom flere kanaler, bl.a. artikler, en konferanse året, kontakt mellom skolene, skolebesøk, osv.
Det er svært vanlig at elevene i folkehøgskolen reiser på både kortere og lengre turer. Dette prosjektet skal i hovedsak se på de litt lengre reisene, som skoleturene og linjeturene. Vi kommer ikke til å drøfte om reisingen er et gode eller ikke basert kostnadene elevene må bære, det er en vurdering som skolene selv gjør.
Høsten 2009 har forprosjektet (Forprosjekt: Reisens pedagogikk) gjennomført et pilotopplegg på Solborg og Grenland basert på refleksjonsspørsmål som elevene svarer på. Erfaringene fra opplegget innarbeides i arbeidet med prosjektet i 1020.
En viktig side ved prosjektet er å fokusere på trekk som gjør en skoletur på en folkehøgskole, hele skolen eller grupper på skolen, til en folkehøgskolereise. Det er mange skoler som gjennomfører godt gjennomtenkte reiser med elevene. Vi vil hente inspirasjon og ideer fra dem. Det er mange skoleslag og mange aktører som har gode opplegg til reiser. Vi vil hente inspirasjon og ideer fra dem også. Skoleutviklingsutvalget ser dette som et omfattende, aktuelt og viktig prosjekt.
En annen viktig side er å sette fokus på og vurdere en eventuelt ”skjult læreplan” (hidden curriculum) som ligger under reisingen. Hvilken utilsiktet læring foregår og hva får elevene med seg av holdninger som et resultat av skoleturer og reiser?
Målsetting
Pedagogikk og sosialpedagogikk: Det er folkehøgskolens pedagogiske og sosialpedagogiske mandat som bør være retningsgivende for opplegget på reisene. Dette støttes av KD. (Etter departementets vurdering er utvikling av studieturer som del av langkurs ved folkehøyskolene ønskelige tiltak som gjør skolene attraktive i utdanningsmarkedet, samtidig som studieturer også kan bidra til å støtte opp om folkehøyskolenes formål, å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Studieturer til utlandet støtter dessuten opp om skolenes internasjonale engasjement. … Departementet er opptatt av at studieturene skal være en naturlig og pedagogisk begrunnet del av langkursene. (KD-rundskriv F-5/04))
Bærekraft: Innarbeide vurderinger om bærekraftig reising som en naturlig del av planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen.
Kulturmøter: Innarbeide vurderinger om kulturmøter som en naturlig del av planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen. Kulturmøtet må sees fra minst to vinkler: den som reiser (eleven) og den som får besøk (den fastboende).
Organisering: Utarbeide planer for praktisk reisegjennomføring, sammen med eventualitetsplaner (Hva om noe ikke går etter planen? Hvor mange reiseledere må være med? Osv.)
Målgrupper
Personale som arrangerer pedagogiske reiser.
For nytilsatte i 2010 eller 2009. Skoleutviklingsutvalget har vedtatt at kurset i 2010 skal holdes 9. – 12. august, i forkant av de fleste forarbeidsukene på skolene. Stedet er ennå ikke bestemt.
For lærere med spesielt ansvar for stipendiatene. Kurset holdes på Høgtun 31. mai – 1. juni, i forkant av NKFs landsmøte.
NKF har utarbeidet et utkast til en pedagogisk plattform for miljøstipendiatene i folkehøgskolen. NKF har analysert den tidligere kartleggingen av bruken av stipendiater i den kristne folkehøgskolen, skolenes skriftlige retningslinjer for stipendiatene, samt tilbakemeldingene og erfaringene fra stipendiatkurset i 2008. Tilbakemeldingene viser at praksis varierer og mange ønsker å dele sine opplegg med kolleger og få innspill fra dem.
Den kristne folkehøgskolen i Norge hviler på to fundamenter. Det ene er folkehøgskoleideen. Det andre er skolens kristne grunnsyn. Begge disse to fundamentene kjennetegner skoleåret på den kristne folkehøgskolen. I praksis er det stor variasjon i dette samspillet på skolene, og på disse to dagene skal vi dele erfaringer, ideer og visjoner.
Hovedvekten blir møtet med kolleger fra andre skoler gjennom uformell ”del og stjel”, arbeidsgrupper og temasamlinger. Temaene omfatter kristendomsundervisningen, fellesfagene og elevsamtalen, og innsikten og erfaringen fra disse tre temaene kan overføres til andre områder. Alle deltakerne blir med på de tre temaene, men du må velge én gruppe. Gruppene dreier seg om tre store fag og fagområder, og vi skal drøfte hvordan en kristen folkehøgskole arbeider med friluftsliv/aktivitetsfag, med reiser og skoleturer og med estetiske/kreative fag. Det blir folkehøgskolefolk som skal lede temasamlingene og arbeidsgruppene, og programmet blir intenst. Uansett hva du underviser i, vil du få interessant og aktuelt påfyll i gruppa du velger. Dette blir inspirerende arbeidsdager!
Konferansen innledes av Bjarne Kvam, rektor ved Norsk Lærerakademi (NLA). Hans tema er "Hva er kristen folkehøgskole?"
I etterkant av samlingen skal NKF utarbeide et dokument, ”Folkehøgskoledidaktikk i kristent perspektiv” og lage en interaktiv nettside med praktiske ideer om arbeidet på skolene.
Kurs i Stanislavskijs metode
Samarbeidskurs med Danvik og Fredtun. Kurset tilbys til alle skolene (NKF og NF).
Mål:
· Å heve nivået hos lærere i folkehøgskolen som setter opp store forstillinger på sine skoler, spesielt lærere i drama, skuespill og skuespillerteknikk.
· Å utvikle lærerne til å bli bedre regissører/instruktører.
· Å få bedre kjennskap til Stanislavskijs metode for å hente fram det ekte og troverdige hos skuespillerne (elevene)
I tillegg til kompetansehevingen hos lærerne har metoden også verdi i folkehøgskolen siden den vektlegger elevens selvinnsikt og lar eleven arbeide systematisk med denne. Hovedinnledere på kurset har gode kunnskaper og erfaringer med metoden. Meningen er at det utvikles et nettverk mellom deltakerne.
Planleggingen og gjennomføringen vil i stor grad ligge på lærere på Danvik og Fredtun, i samarbeid med Skoleutviklingsutvalget og pedagogisk konsulent i NKF.
Nytt fellesprosjekt (NF/NKF) ”Danning før utdanning”
NF har gjennom 2009 arbeidet for å kartlegge muligheter for å lage en folkehøyskolepedagogikkbok. NF har også gjennom dette arbeidet bidratt til å skape en diskusjon rundt spørsmålet om hvorvidt det kunne vært mulig å etablere en folkehøgskolepedagogikkutdannelse for ansatte i skoleslaget.
Ut av disse undersøkelsene og diskusjonene har nå NF og NKF kommet til enighet om å starte arbeidet med en felles bok. Boken har arbeidstittel ”Danning før utdanning” og skal være folkehøgskolens innspill i den danningsdebatten som har gått i media gjennom 2009. Vi vil med dette synliggjøre ved praktiske artikler hva som er folkehøgskolens kjerne og hvordan vi er en av hovedaktørene for tilrettelegging for danning i dagens utdanningssamfunn.
Sigurd Ohrem, Skiringssal, kommer til å være ekstern redaktør på bokprosjektet.
NF og NKF sender separat søknad om midler til bokprosjektet. Begge organisasjonene innarbeider imidlertid innsatsen fra sine pedagogiske utviklingskonsulenter i sine generelle PU-søknader.
NKFs prosjekter 2009
Tredimensjonal veiledning for elever i folkehøgskolen (Fellesprosjekt NF/NKF)
Overordnet formål med prosjektet ”3-dimensjonal veiledning” er å videreutvikle norsk folkehøgskole som veiledningsarena slik at skolen har en plan for å gi god veiledning til elevene.
Prosjekt: Den bærekraftige folkehøgskolen
Samarbeidsprosjekt mellom Internasjonalt utvalg, NF og NKF.
Formål
a) Å bistå skolene med å stimulere til bevisste og reflekterte holdninger i bærekraftig retning (som eksisterende eller nye ”miljøfyrtårn”)
b) Å bistå skolene med å utvikle pedagogiske opplegg som miljøskole i hverdagen, i en helhetlig og samfunnsmessig sammenheng
”Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet.” (Folkehøyskoleloven)
Introduksjon:
Dette prosjektet viderefører arbeidet fra et prosjekt som startet i 2008. Arbeidet i 2009 blir å sette fokus mer konkret på ansvarslæring, samle opplysninger, analysere materialet som realkompetanse og formidle det i egnete former.
Med ”bofellesskap” forstår dette prosjektet aktiviteter på skolen som ikke er en del av undervisningen, slik som internatsamlinger, elevkvelder, skoleturer, matsalen, sosiale aktiviteter, og lignende. Med ”ansvarslæring” menes det at elevene skal bli bevisst sin egen læringsprosess og ta valg og derved ansvar i forhold til egen læring og nærmiljøet. Ansvarslæring betyr også at det får konsekvenser å ikke følge opp sitt ansvarsområde.
Mye av læringen på en folkehøgskole bygger på møtet mellom mennesker, f.ex. elev-lærer, elev-elev. I stor grad er dette uformell læring. Skolene har i større og mindre grad mer formelle planer for hva den ønsker at elevene skal lære i et bofellesskap. Har den også mekanismer for å fange opp hva elevene ønsker å lære? Prosjektet ønsker å konkretisere dette til ansvarslæring. Spørsmålet blir hva slags arenaer for ansvarslæring som finnes på skolen.
Ansvarslæring trekker tråder til viktige elementer fra Alvernopedagogikken, hvor vekten ligger på ferdigheter som øves og utvikles gjennom prosesser i bofellesskapet. Ferdighetene fra Alverno (kommunikasjon, samhandling, analyse og vurdering, estetisk skjønn, globalt perspektiv, samfunnsengasjement, konflikthåndtering og verdivalg) danner en helhetlig ramme for planmessige aktiviteter og tiltak i skolens sosialpedagogikk. De viser også hvilket læringspotensial bofellesskapet bærer i seg.
Mål:
Planlegge et PU-prosjekt med start 2010. Planen inkluderes i neste års PU-søknad.
Mål:
Planlegge en pedagogisk konferanse i 2010. Konferansen inkluderes i neste års PU-søknad. Konferansen bør følges opp av konkrete forslag og erfaringer.
Ny i folkehøgskolen
For nytilsatte i 2009 eller 2008. Dette tradisjonsrike kurset beholdes.
Pedagogisk konferanse
Oppstart til prosjektet ”Den bærekraftige folkehøgskolen” gjennom pedagogisk konferanse om miljø og en bærekraftig folkehøgskole (se over). Konferansen arrangeres i samarbeid med IU, NF og miljøorganisasjoner, og den er åpen for alle folkehøgskoler. Det kan holdes i uke 11.
