Vil gjøre kristne folkehøgskoler mer anerkjente

Folkehøgskolelæreren Johan Lövgren ønsker med sin doktorgrad gi de kristne folkehøgskolene mer tyngde i akademiske miljø.

Av: Ingunn Marie Ruud, KPK

BEHOV FOR FORSKNING: Daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Tor Grønvik (t.v.) og dr. ph.d. Johan Lövgren er enige om at det er et behov for mer forskning på folkehøgskolene på doktorgradsnivå. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Johan Lövgren har vært folkehøgskolelærer i 19 år. Nå har han skrevet doktorgrad om læreprosessene ved norske folkehøgskoler og hvordan elevene møter de kristne verdiene der.

– Jeg så et behov. Det er gjort lite forskning på Folkehøgskolen. Det er en fare i dag, for et skoleslag som er utsatt for ganske hard kritikk, at man ikke har noen forskning å vise til. Det var en motivasjon for meg, men også for å gi de kristne folkehøgskolene en tyngde, for å vise praksisen, sier Lövgren som disputerte sin PhD på Menighetsfakultetet (MF) fredag 4. mai.

I sin avhandling «The Reflective Community: Learning processes in Norwegian folk high schools» forsøker Lövgren å beskrive folkehøgskolens læringsmodell.

– Jeg går utfra folkehøgskolenes design for læring og ser på hvor religionen finnes i denne konteksten. Jeg ser på hvordan elever med forskjellig livssynsbakgrunn kommer til en folkehøgskole og hvordan de møter verdiene skolen står for.

Mangler forskning

Lövgren, som utenom doktorgradsarbeidet har vært lærer på Grenland Folkehøgskole, har forsket med utgangspunkt i to andre kristne folkehøgskoler. Doktorgradsarbeidet har vært støttet med stipend fra Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) i flere år.

– I folkehøgskolen har vi mange fantastiske praktikere, men en ganske spinkel tradisjon for refleksjon, dokumentasjon, begrepsdannelse og ikke minst forskning. Denne forskningen fyller ut noe vi har manglet, sier daglig leder i NKF, Tor Grønvik.

Han mener det å bli forsket på er viktig fordi man blir synlig, både i det politiske og det akademiske miljøet.

– Vi har ikke vært så synlige i det pedagogiske akademiske miljøet. Det må vi ta noe av skylden for selv. Vi kunne dyrket fram en kultur for dette internt. Det er også viktig fordi vi som folkehøgskolebevegelse trenger disse impulsene og kontakten med fagmiljøene som er relevante for det vi holder på med.

Dette er første gang NKF støtter en forsker på doktorgradsnivå.

– Det er, så langt jeg vet, første gang noen innenfra i norsk folkehøgskole forsker på egen praksis og egne erfaringer i et pedagogisk perspektiv som dette. Gjennom dette forskningsprosjektet har NKF også fått et tettere samarbeid med MF. Dette vil vi gjerne holde ved like og fortsette med, sier Grønvik.

Lövgren sier han ser på det som en av sine oppgaver å løfte kunnskapen om folkehøgskolen i det pedagogisk akademiske miljøet.

– Det håper jeg at jeg kan fortsette med og utvikle og veilede andre på master- eller doktorgradsnivå.

Anerkjennelse fra begge sider

Lövgren forteller at et doktorgradsarbeid alltid må skrives primært for forskningsmiljøet, men han gleder seg over å se at også folkehøgskolemiljøet interesserer seg for avhandlingen.

– Jeg har jobbet med å popularisere og snakke med lærerne om det jeg gjør. Jeg har hele tiden prøvd å forankre det i praktiker-miljøet. Nå er det fint å se at det har landet både der og i det akademiske