Lønn – pedagogisk personale

Lønnsoppgjør og tariffavtaler

Stillingsgrupper og lønnsregulativ

Lønnstabellen i Virke- og KS-området bygger på et minstelønnssystem etter 0, 2, 4, 6, 8, 10 og 16 års ansiennitet for stillinger uten særskilt krav til utdanning og
0, 6, 8, 10, 16 års ansiennitet for de andre stillingsgruppene.

Se garantilønnstabell Virke

I tillegg kommer lærer uten godkjent utdanning.

Personlige tillegg og funksjonstillegg blir lagt til minstelønnsplasseringen. (Se Virke Landsoverenskomst kap 4 og KS Hovedtariffavtalen kap 4). Dette er lønn før pensjonstrekk.

De som fyller de faglige kravene og har fag som er med i læreplanene for vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, får minstelønn som om vedkommende hadde fullført sin utdanning i sin helhet. (jfr. Landsoverenskomst for utdanning vedlegg 1, s. 48).

Lærer uten godkjent utdanning blir innplassert i stillingskode med minstelønn som fagarbeider.

Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingsbenevnelse

For ansatte i undervisningsstillinger skal lønnsfastsettelse og innplassering i stillingsbenevnelse skje i samsvar med kompetanselønnssystemet i vedlegg 1 til landsoverenskomsten. (s. 48)

Landsoverenskomsten for utdanning 2022-2024

Bruttolønn er lønn før pensjonstrekk. Lønnstabellen viser bruttolønn.

Timelønn

Timelønn for undervisning

Timelønn for undervisning blir definert slik:

(Årslønn x 1400 x 100) / (Årsramme x 1687,5 x 112)

Eksempel:

ved årslønn på 500 000,- og årsramme fra Særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen på 478 timer:

(500 000 x 1400 x 100) / (478 x 1687,5 x 112) = 775 kr pr. undervisningstime.

jfr. Landsovenskomst for utdanning 12.5 og Hovedtariffavtalen KS 12.4

Timelønnstabellenen gjelder vikartimer

Timelønnstabell med 478 timer i årsrammen for undervining

Timelønnstabell med 637 timer i årsrammer for undervining

Timelønn ordinært arbeid og sosialpedagogiske oppgaver m.m. (arbeidsplanfestet tid utenom undervisning)

Lønn blir som ordinært arbeid etter 37,5 t/u: Årslønn/1950

Godtgjøring for særskilt arbeidstid (ulempetillegg)

Med virkning fra 1. januar 2023 er godtgjøringen minst kr 29 500,- per år for undervisningspersonale i hel stilling.

Undervisningspersonale som ikke er i hel stilling gis forholdsmessig godtgjøring. Godtgjøringen kommer i tillegg til den enkeltes personlige lønnsfastsetting. Denne godtgjøringen erstatter utbetalinger etter landsoverenskomst for utdanning kap. 1 §§ 5.2, 5.3, 5.4, 5.5 og § 4.3.6. Tillegget er pensjonsgivende.

Merknad:

Den særskilte arbeidstiden følger av oppgaver som pålegges undervisningspersonalet ut fra folkehøyskoleloven med forskrifter. Skolene organiserer arbeidet etter turnus- og vaktordninger.

Tillegget er pensjonsgivende, jfr brev fra Statens Pensjonskasse.

For de fylkeskommunale folkehøgskolene/ KS:

Undervisningspersonale i hel stilling gis en godtgjøring på kr. 29 500 per år (fra 1.1.2023) for særskilt arbeidstid. Undervisningspersonale som ikke er i hel stilling, får godtgjøring i forhold til stillingens størrelse.

Godtgjøring for særskilt arbeidstid for inspektør/assisterende rektor (ulempetillegg)

Administrativt personale skal ha godtgjøring for særskilt arbeidstid forholdsmessig etter sin undervisningsdel av stillingen

Rektor og assisterende rektor/inspektør

Rektor i private folkehøgskoler – lønnsplassering

Folkehøgskoleloven fastsetter at rektor er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder, § 2 e. Om skolen skal ha inspektør/assisterende rektor, prorektor eller andre lederstillinger, er det styret på den enkelte skole som avgjør. Fastsetting av rektor sin lønn er styret sitt ansvar.

Kap 3 i Virke-avtalen (Landsoverenskomsten), 3.2.6: Etter drøftinger med de lokale arbeidstakerorganisasjoner kan styret ta den øverste administrative leder, og andre i den øverste ledelse som er engasjert i utforming og gjennomføring av virksomhetens personalpolitikk, ut av landsoverenskomstens bestemmelser om fastsetting og regulering av lønn. Styret skal minst en gang per år vurdere lønnsvilkårene for de som er tatt ut.

Det er styret sitt ansvar å fastsette rektor sin lønn og ta ansvar for lønnsutviklingen.

Undervisningsinspektør/assisterende rektor i private folkehøgskoler – lønnsplassering

Det er ingen stillingsgruppe i lønnsregulativet som viser lønnsinnplassering for inspektør og assisterende rektor.

Justeringer av lønn skjer i tråd med den generelle lønnsutviklingen for skoleverket i sentrale justeringer, og lokale tillegg etter resultatet i lokale forhandlinger.

Sikringsregler

Ledere skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning pga. spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. (jfr. Landsoverenskomst for utdanning kapittel 4.2.1).

Organisasjonene mener også at rektor og assisterende rektor/inspektør skal lønnes høyere enn de ville hatt i undervisningsstilling etter kompetanse og ansiennitet.

Stedfortreder/konstituering

Enhver arbeidstaker plikter å utføre stedfortredertjeneste. Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde.

Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring. (Jfr Landsoverenskomst for utdanning §13.1 og 13.2 og Hovedtariffavtalen i KS, § 13).

Konstituering

Ved konstituering (midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen.

Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen. (Jfr. Landsoverenskomst for utdanning, § 13.4 og Hovedtariffavtalen i KS, § 13).

Godtgjøring for særskilte oppgaver

Særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen sier følgende om slik godtgjøring:

Undervisningspersonale som tillegges midlertidige arbeidsoppgaver utover sin arbeidsavtale, kan gis et lønnstillegg så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til den enkeltes personlige lønn.

Skolen avgjør hvilke oppgaver som skal utføres ved skolen og hvem som skal pålegges oppgavene.

Godtgjøring for arbeidet skal tilpasses omfanget av arbeidet og om det settes av tid til å utføre oppgaven.

Godtgjøringene fastsettes etter lokale forhandlinger og følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har oppgavene. Ved endring i oppgaver eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen.

Ved uenighet om fastsetting/endring av godtgjøring gjelder:
• ved endring eller oppretting av nye oppgaver vedtas arbeidsgivers siste tilbud
• ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring

Tilleggene er pensjonsgivende.

Arbeidstøy og bruk av private musikkinstrument

Arbeidstøy

Avtaler om bruk av arbeidstøy gjøres lokalt.

Bruk av private musikkinstrument

Dersom private musikkinstrument eller annet privat utstyr må benyttes i undervisningen, skal partene lokalt inngå avtale om dette.

Timelønn / månedslønn / prosentlønn for delstillinger

Timelønn skal brukes for utbetaling av lønn for undervisning ved tilsetting for 1 måned eller mindre. Månedslønn er å forstå som prosentlønn av hel stilling. Denne satsen skal brukes ved tilsetting for mer enn 1 måned. I prosentlønnen ligger også lønn for sosialpedagogiske oppgaver tilsvarende lønnsprosentdelen.

Arbeidstaker i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste (jfr. Særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen punkt 9.4)

Det var en felles forståelse mellom Folkehøgskoleforbundet (FHF)/NKF og departementet at alle lærere, uavhengig av stillingsprosent, i utgangspunktet går inn under samme arbeidstidsavtale der sosialpedagogiske oppgaver er en del av årsverket. Dersom en lærer ikke skal ha slike oppgaver, må dette avtales ved tilsetting. Skolen har ansvar for å gi de tilsette arbeidsoppgaver i forhold til stillingsprosenten.

Overtid

Pålagt arbeid utover oppsatt arbeidsplan utløser overtid.

Overtid kan pålegges for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med (utover 100 % ). Pålagt arbeid utover oppsatt arbeidsplan utløser kompensasjon. Merarbeid godtgjøres med ordinær lønn. Overtid godtgjøres med overtidsbetaling. jfr. Særavtalen punkt 5.3

Slike avtaler blir inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er en felles forståelse at langvarig overtidsarbeid bør avgrenses så langt det er mulig.

Overtidstillegg utregnes etter 1850 timer per år. For undervisning beregnes overtidstillegg ut fra timelønn for undervisning.
jfr. Landsoverenskomsten 12.5 og Hovedtariffavtale KS 12.4

Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring for pålagte vikartimer som overstiger leseplikten for heltidsstilling per uke.

Lærere kan bli pålagt å utføre overtidsarbeid i form av vikartimer.

Undervisning

For pålagt overtidsarbeid blir det utbetalt et tillegg etter § 6.6 i Landsoverenskomst for utdanning i Virke:
Prosenttillegg for arbeidstakere med dagarbeidstid.

50 %

For overtidsarbeid utført til annen tid enn i det følgende.

100 %

For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. For overtidsarbeid påbegynt før kl. 06.00 som varer fram til arbeidstidens begynnelse.
For overtidsarbeid på lørdager og søndager.
For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstids slutt på dager før helgedager.

133 1/3 %

For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag.

Eksempel for 50 % tillegg:

(Årslønn x 1400) / (årsramme x 1687,5) * 150 %
Det kan ikke betales både overtidstillegg og tillegg for ettermiddagsarbeid for samme tjeneste.

Sosialpedagogiske oppgaver mm. (Arbeidsplanfestet tid utenom undervisning)

Timelønnstabell for overtidsgodtgjøring for sosialpedagogiske oppgaver m.m. (arbeidsplanfestet tid som ikke er undervisning), har en divisor på 1850 (egen avtale):

For 50 % tillegg:

Årslønn / 1850 * 150%
Jfr. Landsoverenskomst for utdanning, § 6.5 og Hovedtariffavtalen i KS, § 6.4

All overtidsgodtgjøring skal være med i feriepengegrunnlaget.

Skoleledelse-administrativ overtid

Kompensasjon for møtevirksomhet eller annen særlig belastning se Landsoverenskomst for utdanning § 6.4

Lønn delt årsverk

For lærere i folkehøgskolen som underviser for et kortere tidsrom enn ett år, utbetales så stor del av årslønnen som vedkommende har gjort av sitt årsverk. Dette er en spesiell ordning for folkehøgskolen.

Bakgrunnen for ordningen er at lærere som slutter i skoleåret eller som er tilsatt for en del av skoleåret, skal ha lønn som står i forhold til det arbeidet den har utført. Ordningen ivaretar feriegodtgjøring og kompensasjon for utførte sosialpedagogiske oppgaver.

En lærer som f. eks. slutter 1. april, vil på det tidspunktet den slutter ha utført større brøk av årsverket enn tidsrommet 1. august til 1. april gir uttrykk for. Denne ordningen gjelder ikke for vikarer som tar tilfeldige vikartimer.

Lønnsutbetaling og pensjonstrekk

Lønnsutbetaling: Tidspunktet er den 12. i hver måned dersom ikke annet er avtalt. Annen utbetalingsdato kan avtales lokalt.

Partene er enige om at lønn for juli og opptjente feriepenger kan utbetales samlet i juni måned.

Pedagogisk personale som er tilsatt i over 20 % stilling, har plikt til å være medlem i Statens Pensjonskasse.

Pensjonistlønn

For pensjonister som går inn i arbeid for kortere eller lengre tid, er timesatsen kr 245,- per faktisk time fom. 1. januar 2024.

For pensjonister i undervisning: 245 kr per time x 1400/årsramme i faget. (Dette omfatter forarbeid og undervisning).

Årsrammen fra Særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen er på 478 timer.
Da blir utregningen slik: (245 x 1400) / 478 = 718 kr pr. undervisningstime.

Timesatsene er bindende for alderspensjonister (67 år og oppover) dersom en skal unngå reduksjon i pensjonen. Denne ordningen gjelder også for pensjonister med særaldersgrense.

Fra SPK: «Dersom du inngår en avtale med alderspensjonisten om pensjonistavlønning, skal ikke pensjonen fra SPK reduseres, og du skal ikke rapportere denne inntekten til oss.»

Ordningen med pensjonistlønn gjelder ikke for AFP.

Kilder: Statens Pensjonskasse SPK (Hjemmesiden til SPK: Pensjonistlønn og Statens Personalhandbok kap 10.12.2.

Trekk i lønn og sykepengegrunnlag for lærere

Dette gjelder trekk i lønn i sammenheng med ulønnet, kortvarig, lovlig fravær. Trekk i lønn følger vanlige regler ut fra størrelse på stillingen og antall dager det gjelder.

Sykepengegrunnlaget for lærere

Etter folketrygdloven § 8-17 er det fra 01.01.2000 nye regler for utregning av sykepengegrunnlaget for lærer. Se Lov om folketrygd § 8.

Etter de nye reglene kan arbeidsgiver kreve refusjon for:

utbetalt månedslønn for den som er syk i skoleåret
sykepenger utbetalt i avspaseringsperioden, men ikke i ferien

Lærere har rett til sykepenger under den utvidede skoleferien, dersom arbeidsuføre oppstod før skoleferien tok til.
Dette betyr at arbeidsgiver ikke får refusjon for faktiske utgifter til vikar siden vi har et komprimert årsverk i skoleverket, spesielt i folkehøgskolen.

Jfr. Ot prp nr 46 til § 8-17 i folketrygdloven.

Eksterne lenker

Hovedavtalen - Virke

Landsoverenskomst for utdanning - Virke

Vedlegg

Særavtale for undervisningspersonale i fhs. 2023 - 2024

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet per 1. mai 2024

Timelønnstabell ved 478 timer i årsrammen for undervisning

Timelønnstabell ved 637 timer i årsramme for undervisning