Halvering av klimagassutslipp i folkehøgskolen

Tekst: Brita Phuthi, internasjonal rådgiver i Folkehøgskolerådet

Gjennom folkehøgskolenes Bærekraftvedtak ble de fem folkehøgskoleorganisasjonene (FHSR, NKF, FHF, IKF og IF) høsten 2019 enige om fire mål knyttet til FNs bærekraftsmål 4.7 (utdanning for bærekraftig utvikling) og 13 (stopp klimaendringene). Ett av målene i Bærekraftvedtaket er å redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030, med utgangspunkt i 2019-tall. Mens kalenderåret 2019 var et normalår, var 2020 et år preget av koronapandemi, fysisk stengte skoler i to måneder og svært få studiereiser. Det er derfor et helt spesielt år skolene nå har kartlagt gjennom klima- og miljøregnskapet, men det er likevel svært interessant å se hvor stort utslag redusert reising har gjort på det totale utslippet. Mens det totale utslippet i 2019 var ca. 27.200 tonn (50 skoler), viste regnskapet kun ca. 13.200 tonn for 2020 (52 skoler). For å rapportere benyttes et folkehøgskoletilpasset klima- og miljøregnskap basert på Stiftelsen Miljøfyrtårn sitt verktøy, tilpasset ved hjelp fra Vestlandsforsking.

Tall fra klima- og miljørapportene for 2020
De fem kategoriene som måles er vann, strøm, forbruk, transport og avfall. Det er i hovedsak kategorien transport som har flere tilleggsspørsmål: Tog, skip/hurtigruta, hurtigbåt, buss og mer detaljert måling av utslipp fra flyreiser. I tillegg er det også lagt inn spørsmål om fornybar energi, og hvordan skolen forholder seg til bærekraftig mat og gjenbruk/bruktkjøp.

Funnene til folkehøgskolenes klima- og miljørapporter for 2020 ble presentert av miljørådgiver Jan Vogt, på et webinar 29. april. Her er noen av funnene:

Snittutslippet per skole for 2020 er 264 tonn. Dette tilsvarer 2,05 tonn pr. person (elev/ansatt). Det er svært store forskjeller på det totale utslippet mellom folkehøgskolene – de varierer fra 11 tonn til 1450 tonn. Noe av forklaringen er størrelsen på skolene, som varier fra 40-50 til nærmere 200 elever. I tillegg var det noen skoler som fikk gjennomført studiereiser med fly i januar/februar før nedstengningen. Når det er sagt, så viser tallene at her er det noen skoler har mye å gå på.

Reduksjonen for flyreiser var redusert med hele 65 prosent, altså til en tredjedel fra 20.950 tonn til 7.293 tonn, og viser dermed hvor viktig det blir å kutte flyreiser for å redusere klimagassutslippene. Utslippene fra skolenes energiforbruk utgjør 38 prosent for 2020, mens de i 2019 var på 20 prosent. Andelen har økt grunnet den sterke nedgangen i studiereiser. Fire skoler bruker alternative energikilder som sol og bergvarme.

Sorteringsgraden av avfall på folkehøgskolene er 46 prosent – det vil si at 54 prosent er restavfall. Dette er rundt normalen i Norge. Men det var et svært stort spenn i resultatene, fra 80 prosent til kun 5 prosent. Her påpeker Vogt at skolene har et stort forbedringspotensial. Det var 44 skoler som rapporterte på matsvinn, som har gått opp noe sammenlignet med 2019 – en forklaring er at mat har blitt servert i ferdige porsjoner pga. koronatiltak.

41 skoler rapporterte på vegetarmiddager. På disse skolene ble det servert 2529 vegetarmiddager, som gir et snitt på 49 middager pr skole. Dette er en økning fra 2019, hvor gjennomsnittet var 41 middager. Antall Fairtrade-merkede produkter har også økt, fra 2,3 i 2019 til 3,7 i 2020.

Eksempler på bærekrafttiltak på skolene
Når det gjelder skolenes forhold til bærekraftig mat og gjenbruk/redesign, så rapporterer majoriteten av skolene at de har et bevisst forhold til dette og allerede gjør flere tiltak. Det serveres kortreist mat, noe egendyrket/fanget selv, det er restefest, og mange er opptatt av å ha et variert kosthold. Når det gjelder gjenbruk så er det flere av skolene som kjøper brukte kontormøbler og oppfordrer elvene til å kjøpe brukt utstyr lokalt eller på nett. Flere skoler har også reparasjon av utstyr. Redesign er populært, og mange skoler har dette som valgfag. Byttekvelder er også blant eksemplene på hvordan elevene engasjeres i gjenbruk, og noen skoler arrangerer «Green Friday» i stedet for «Black Friday».

Veien videre
Jan Vogt startet presentasjonen med å vise til tall om verdens overforbruksdag, som pga. koronapandemien, har flyttet seg tre uker lenger ut i året til 22. august i 2020, noe som er tre uker i riktig retning. Samtidig viser tall fra Norge at vår overforbuksdag var allerede 14. april i år. Dette setter utfordringene vi står ovenfor i perspektiv og viser at vi som bor i en del av verden med svært høyt forbruk har et ekstra stort ansvar til å redusere klimagassutslipp. Det er derfor positivt at vi i 2020 har hatt en halvering av utslippene, som vil si at vi allerede har nådd målet om 40 % kutt innen 2030. Så gjelder det, i årene som kommer, uten pandemi, å finne løsninger som sikrer god folkehøgskoledrift- og undervisning, samtidig som vi klarer å holde utslippene nede. Når vi ser på engasjementet for klimaet mange unge viser i dag, er det også sannsynlig at flere av våre framtidige folkehøgskoleelever vil ha bærekraft som ett av kravene for hvilken skole de velger.