Ser frem til ny NOU om folkehøgskolen

• Vi er derfor glade for at regjeringen vil løfte fram og se nærmere på folkehøgskolenes samfunnsoppdrag og rammevilkårene som må være på plass for å kunne imøtekomme oppdraget, sier Tingelstad Wøien, og legger til grunn at representanter for folkehøgskolene blir en del av utvalget. Det er viktig at utvalget har medlemmer som kjenner folkehøgskolelandskapet godt, sier Anne Tingelstad Wøien.

Forrige gang det ble nedsatt et offentlig utvalg som så på folkehøgskolene resulterte det i en egen lov for folkehøgskolene. Siden den gangen har det skjedd mye både med skoleslaget og resten av utdanningslandskapet. Med nærmere 8000 elever i folkehøgskolene i dag, er det omtrent 20 prosent flere elever i folkehøgskolene nå enn for bare femten år siden. Mange elever forteller at de er slitne etter 13 års skolegang, og trenger et pusterom for å gjøre noe helt annet, finne inspirasjon og motivasjon for veien videre i livet.

• Vi ser at folkehøgskolene spiller en stadig større rolle for unge mennesker. Kanskje har det blitt spesielt tydelig i dette «koronaåret» hvor elever i folkehøgskolene har kunnet gå på skole og være sammen med sine medelever omtrent som vanlig fordi skoler der elevene bor på internat har gitt dem muligheten til å fungere som en egen kohort, sier Tingelstad Wøien.
• Det er lett å se hvordan et slikt år er med på å gi elevene en god start videre i livet. Vi hilser derfor myndighetenes ønske om økt kunnskap om skoleslagets betydning og rolle i det norske utdanningsløpet velkommen. Folkehøgskolen skal være et tilbud for alle uavhengig av økonomisk-, sosial- eller fysisk bakgrunn. Da er det viktig at skolene og elevene gis vilkår som gjør dette mulig, sier Tingelstad Wøien.

Haster med forskning
Samtidig som Folkehøgskolerådet ser frem til resultatene av en ny NOU, er Tingelstad Wøien tydelig på at man må starte arbeidet med kunnskapsgrunnlaget nå.

• Det haster å få på plass midler til forskning på folkehøgskole, sier Tingelstad Wøien, som peker på Danmark og Sverige sin forskning på folkehøskolene. Vi trenger forskning som kan se på hvilken betydning et folkehøgskoleår har for gjennomføring av videre studier og for fullføring av videregående opplæring. I tillegg skulle vi gjerne også hatt et bedre faktagrunnlag for folkehøgskolenes virkning for fysisk og psykisk helse.
• Vi satser derfor på at Stortinget er like utålmodige som oss og sørger for at det kommer på plass forskningsmidler i høstens statsbudsjett. – Det vil være med på å gi bedre faktagrunnlag for utredningen, avslutter Tingelstad Wøien.

Se pressemeldingen fra Melby: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utval-skal-sja-pa-folkehogskulane/id2848752/