Steg 01-2024: Tema Friksjon
ønsker seg et «friksjonsfritt» liv. Her kan du lese mange artikler med gode betraktninger rundt
dette temaet. Les også om EPSI-undersøkelsen. Vi scorer høyt, men har også noe vi bør ta tak i der.
Tekst: redaktør Tom Arne Møllerbråten
Da vi var barn, talte vi som barn, tenkte vi som barn, forsto vi som barn. Men vi visste lite
om det som var utenfor vår lille verden, for der hadde vi ikke vært.
Etter hvert som vi lærte å gå, gikk vår vei stadig ut til nye steder, ut i ukjent terreng. Større og større områder ble kjente for oss – og mange også kjære for oss. Ikke bare fysiske. Vi opplevde at bøker kunne fortelle oss viktige historier og ta oss med på spennende reiser når de voksne leste for oss. I enda større grad skjedde dette da de svarte uforståelige bokstavene ble til ord som ga mening. En mengde nye verdener ble åpnet for oss. Noen gode! Andre skremmende!
Gjennom år med skolegang fikk vi erfare at fremmede og ukjente fag ble til noe vi kunne forstå og beherske. Noen fag behersket vi godt, andre heller dårlig. Noen fag likte vi, andre likte vi ikke.
Ingen nordmenn er født med ski på beina, men mange av oss fikk ski i julegave ikke lenge etter at vi behersket å gå. Så var det ut i snøen med små glatte planker festet til beina. Gjennom knall og fall, og mer eller mindre press fra foreldre, lærte kroppen seg en koordinering vi kun kunne lære
gjennom nettopp prøving og feiling.
Å lære noe nytt, å vokse og å utvide horisonten har alle det til felles at det handler om å gå ut i noe ukjent. Ikke alle erfaringer vi gjør med dette, er nødvendigvis gode. Noen ganger sier vi: «Dette skal jeg aldri gjøre igjen! Dette var ikke gøy!». Ubehagelig, men vi lærte noe om oss selv også da. Hvis vi har pådratt oss for mange slike ubehagelige erfaringer, er det likevel ikke rart vi heller velger det kjente framfor det ukjente. Vi kan lukke oss selv inne da.
Jeg tror folkehøgskole på sitt beste er å skape trygge og kontrollerte rammer for å dra på oppdagelsestur ut i det ukjente. En av de eldgamle dydene heter fortitude, mot. Det er den vi skal ønske velkommen og trene opp i elevene og sammen med elevene. «Mot er veien mellom feighet på den ene siden og overmot og dumdristighet på den andre siden», skriver Paul Otto Brunstad. «Mot er ikke det samme som ikke å være redd. For mye frykt fører til feighet, for lite fører til dumdristighet.»
Noen viser mot ved å si noe høyt i en gruppe. Andre viser mot ved å spenne ski på beina og sette utfor en bakke. Noen viser mot ved å synge solo. Andre viser mot ved å mestre et liv borte fra foreldrene sine. Mot har mange ansikter.