Steg 02-2023 – Demokrati og ytringsfrihet
Tekst: Redaktør Tom Arne Møllerbråten
Demokrati og ytringsfrihet henger uløselig sammen. Det første som ryker når diktaturer er i ferd med å bli innført, er ytringsfriheten. Russland er det mest opplagte eksemplet i disse dager. Journalister blir fengslet for å formidle noe annet enn det Putin vil. Uenighet forbudt! I Norge har vi både ytringsfrihet og demokrati, men det er ingenting av dette vi skal ta for gitt.
«Ytringsfrihet er en forutsetning for vårt menneskeverd», skriver Kierulf i boken Hva er ytringsfrihet. «Vi har, som mennesker, en verdi i oss selv, vi er våre egne mål, vi er ikke midler til noe annet.» Hvis vi skal ha «mulighet til å danne oss selv, og muligheten til å kritisere verden rundt oss», forutsetter dette informasjons- og ytringsfrihet. Folkehøgskole bør være et sted der ytring møter ytring, mening møter mening, ord møter ord.
Det vil alltid være mindretallets meninger og ytringer som er prøvesteinen på om vi lykkes med ytringsfrihet. Særlig utfordrende kan det være der en tidligere flertallsmening blir til et mindretall, og motsatt. Diskusjonen om ytringsfrihet blir lett fylt av følelser. Men prinsippene bør være viktigere enn følelsene i denne diskusjonen. Få i Norge har stått mer i stormen enn Vebjørn Selbekk. Les intervjuet med han i bladet.
Så var det dette med kanselleringskulturen, hvordan forholder vi oss til den? Når studenter ber om å bli skjermet fra professorer på universitetene med avvikende meninger, ser vi da hva som er på spill? Eller når studenter nekter å leie lokaler av pinsemenigheter fordi de er uenige i noe av teologien, ser vi da hva som er i ferd med å skje? Er det ytring eller kansellering fra studentene? I neste omgang kan det være muslimen som selger kebab vi ikke kan handle hos fordi han står for noe vi ikke liker.
Er skolene våre romslige nok til å romme elever med ulike meninger? Vi heier vel på et uenighetsfellesskap, gjør vi ikke? Vi liker vel når ulike standpunkter møtes i respektfull samtale? Jeg håper det. Et større problem er, etter min erfaring, at færre og færre elever ønsker å heve stemmen, uttrykke uenighet eller tør å ta en debatt. På sosiale medier er det kun godt voksne som flagger standpunkter. Ungdom sitter stille i båten. I klasserommet nøler elevene med å si sin mening hvis det ikke er i tråd med flertallsmeningen. Mange er redde for å krenke, og kanskje enda mer redde for å få negativt søkelys på seg. Har vi noen verktøy for å jobbe med dette? Kanskje elevrådsvalgene på Danvik og Ringerike kan stå som eksempler på hvordan vi kan jobbe med det? Les artikkel side 6.
Vi er innom to andre temaer også i dette nummeret. Andreas Melberg og Jostein Tvedten reflekterer begge over den lave søkningen til folkehøgskolene. Vi vil i første nummer til høsten dykke ytterligere inn i dette temaet. Det andre temaet flere er innom, er alderdom og seniorer i folkehøgskolen. Morten Serkland og Anne Gjerding har mye klokt å komme med her. Også Victoria Bø reflekterer over alderdom.
Med andre ord: Her er det mye bra stoff. Sett deg godt til rette med en kopp kaffe eller te og ta steg for steg gjennom dette nummeret.