Steg 04-2024

I vår folkehøgskolehverdag bruker vi veldig mye tid på å fortelle. Folkehøgskole er fortellingenes skoleslag. Vi vil at elevene våre skal fortelle. Ofte. Fortell om turen! Fortell hvordan du opplevd seminaret! Fortell om hva dere gjorde på linja! Fortell on oppturer og nedturer i uka som har vært. Highs and Lows. Og vi lytter. Vi blir antakelig både gode fortellere og lyttere av å lev i en slik hverdag.

 

Tekst: Redaktør Tom Arne Møllerbråten

Fortell hvem du er! I mange av klassene skal elevene også fortelle sin livshistorie, eller ryggsekkhistorie som det heter på reiselinjene hos oss. Og de kan velge et valgfag der poenget er å skrive sin troshistorie og fortelle den til de andre etterpå. Vi lytter og vet at nå er det kvalitetstid på folkehøgskolen.

I tusenvis av år har vi mennesker fortalt hverandre historier, gjerne ved bålet om kvelden. Og vi har laget oss store kollektive fortellinger som senere har blitt skrevet ned. Eldgamle myter, sagn og eventyr. Hvert sted og hvert folk fikk sine grunnfortellinger som sa noe om hvem de var og hvor de kom fra.

I vår vestlige verden fikk vi for to tusen år siden en stor grunnfortelling om verden, menneskene og Gud. Vår grunnfortelling finner vi i Bibelen, der mange små fortellinger til sammen utgjør historien om oss. Så sentral er denne fortellingen at den kanadiske litteraturviteren Northrop Frye mente Bibelen var «Den store koden» til all vestlig litteratur. Forstod du ikke Bibelen, forstod du heller ikke litteraturen. Denne grunnfortellingen har gitt oss identitet, også når vi slutter å tro på den.

I Norge var det på 1800-tallet viktig å samle inn fortellingene som ga oss norsk identitet. Folkets arv skulle børstes støv av og skrives ned. I Danmark holdt Grundtvig folkets fortellinger og arv høyt. Historie er viktig både for folk og folkehøgskole.

Folkehøgskolen har sin historie. Den kristne folkehøgskolen har sin historie. NKF har sin historie. Og den enkelte skole har sin. Hvilken fortelling forteller vi om oss selv? Hvilken fortelling forteller vi om de andre? Av og til må vi justere historiefortellingen vår fordi vi får ny innsikt, fordi vi beveger oss eller får behov for å trekke fram andre sider enn vi tidligere fortalte om.

En fortelling er aldri objektiv, verken når vi forteller vår personlige historie eller når vi forteller historien til et land eller folkehøgskole. Men fortellingene viser alltid hva som er viktig for oss, og derfor bør vi alltid lytte oppmerksomt.

Et menneske har ikke bare en grunnfortelling, men flere, kanskje mange som dekker ulike sider av oss. Har dere forresten tatt dere tid til å høre hverandres livshistorie eller troshistorie i personalet? Hadde ikke det vært spennende!?

Jeg vil ønske dere alle en riktig god jul. Unn dere en julefortelling eller to da, etter at dere har lest gjennom dette nummeret.

Les Steg her

Del på: