Bekymret for mindre mangfold i folkehøgskolen
kan gjøre det vanskeligere for ungdommer å velge folkehøgskole. – Vi er opptatt av at et
folkehøgskoleår ikke kun skal være et alternativ for de rike.
I forslaget til statsbudsjett for folkehøgskolene kompenseres ikke den reelle prisveksten. Det betyr at det vil bli dyrere for en ungdom å velge et år på folkehøgskole. Samtidig har folkehøgskoleelevene lavere studiefinansiering enn studenter i høyere utdanning. Folkehøgskolerådet frykter at det kan gi dårligere mangfold blant elevene på folkehøgskole.
– Med forslaget slik det nå ligger, blir det vanskeligere å rekruttere elever fra alle deler av samfunnet. Vi er bekymret for sammensetningen av elevgruppen vår. Størrelsen på lommeboka skal ikke bestemme om en ungdom skal kunne gå på folkehøgskole, sier Tingelstad Wøien.
En investering
De siste åtte årene har Stortinget godkjent åtte nye folkehøgskoler for oppstart, som viser at
– Det er avgjørende at disse godkjenningene følges opp med bevilgninger som gjør at skolene kan lykkes og utvikler seg som gode folkehøgskoler. Det er viktig at skolene får tilskudd som dekker kostnadene, ellers vil elevene måtte betale mer. Det vil være stikk i strid med tidligere politiske signaler, sier Tingelstad Wøien.
31. oktober legges det fram en norsk offentlig utredning (NOU) om folkehøgskolene.
– NOUen skal peke ut en retning og sette et fundament for god folkehøgskoledrift. Det er viktig for oss at statsbudsjettet bygger opp under dette, sier Tingelstad Wøien.