Steg 01-2023 – Møteplasser
digitalt. Bare møte elevene på Teams og Zoom. Det funket dårlig. Fysisk tilstedeværelse
er grunnplanken i folkehøgskolen. Kanskje vi skulle føye til psykisk tilstedeværelse
også. Når vi er helt til stede, da skjer det noe mellom oss som vi mister på digitale plattformer.
Hvilke møteplasser er da viktige for oss? Hvem har vi behov for å møte? Og hvilke prioriteringer
gjør vi når ulike behov oppstår?
Tekst: Redaktør Tom Arne Møllerbråten
Å være sammen med elever i undervisning, enten det er i klasserommet, i skogen eller på tur,
skårer nok høyt på lista vår. Hver dag minner oss om verdien av det. Det er jo det som er folkehøgskole.
Men hva med personalet seg imellom? Spiser vi lunsjen vår sammen på tvers av yrkesgruppene?
Det skjer noe med relasjonene på jobben vår når praten går på fritt på tvers. Jeg tror for
eksempel det er viktig at jeg som lærer forstår hvordan det er å være vaktmester eller kokk, og
motsatt, og det får vi bare til ved at vi har en møteplass. Å være på samme sted til samme tid. Har vi
andre møteplasser enn lunsjen også? Sosiale kvelder med hele personalet er lurt.
Har vi behov for å møte personale fra andre folkehøgskoler? Rektorer møter hverandre regelmessig.
Og mitt inntrykk er at det er viktige samlinger. Det samme gjør assisterende rektorer,
internatledere, vaktmestere, økonomiledere og tillitsvalgte, men ikke så ofte som rektorer. Men hva
med resten av personalet?
Jeg vet at tidsklemma spiller inn. Og for min del liker jeg ikke å «droppe» undervisning for å
dra på kurs. Alt kan ordnes med vikar, men ingen vikar kan erstatte det som skjer mellom meg og
klassen helt og fullt. Mye av vår undervisning er bygget på relasjonen mellom lærer og elev. Så det
koster noe å dra vekk. Da er vi kanskje inne på noe av kjernen, har jeg tid til å dra på kurs og konferanser
i skoleåret? Og er det viktig nok? Det er gode grunner til å si nei.
Likevel, er det gode grunner til å si ja også? Kanskje jeg trenger å møte personalet på andre
folkehøgskoler? Vi er riktignok selvstendige skoler, men vi må stå sammen, jobbe mot samme mål,
bygge nettverk og styrke folkehøgskole som bevegelse. Du kan være verdens beste kokk eller lærer,
kanskje du ikke har noen ting å lære mer (overdriver litt her for å få fram poenget!), men akkurat
du vil kanskje få et nytt perspektiv på det du gjør ved å møte andre som jobber med det samme?
Jeg tror det er litt viktig at vi setter av tid til å reise på kurs og konferanser, særlig de som er
arrangert av NKF. Det handler også om å backe opp om det som arrangeres for oss. Og er det
kurstilbud vi savner, er det ikke vanskelig å melde behov til NKF-kontoret.
Nå heier vi på Folkehøgskolefestivalen på Hedmarktoppen. Møtes vi til mat og prat, oppbyggelse
og inspirasjonssamlinger, erfaringsutveksling og nettverksbygging der? Håper det.
Vi ses!