Steg 02-24 Generasjon Z
vært hos oss i flere år allerede. Men de ligner ikke på noen ungdommer vi har hatt tidligere.
Har vi forstått konsekvensene av at denne ungdomsgruppen har blitt utsatt for tidenes
eksperiment? Fra tidlig barndom har hjernene til disse blitt koblet til og omkoblet av skjermer og
digitale verdener. De har vokst opp i hjem der mange overbeskyttende foreldre har skjermet dem
fra alle tenkelige farer der ute i verden, og samtidig gitt dem fri tilgang til en verden foreldrene ikke
har hatt noe kontroll over.
Tekst av redaktør Tom Arne Møllerbråten
Vi i folkehøgskolen kjenner Generasjon Z godt. De som er født mellom 1997 og 2012 har jo
vært hos oss i flere år allerede. Men de ligner ikke på noen ungdommer vi har hatt tidligere.
Har vi forstått konsekvensene av at denne ungdomsgruppen har blitt utsatt for tidenes
eksperiment? Fra tidlig barndom har hjernene til disse blitt koblet til og omkoblet av skjermer og
digitale verdener. De har vokst opp i hjem der mange overbeskyttende foreldre har skjermet dem
fra alle tenkelige farer der ute i verden, og samtidig gitt dem fri tilgang til en verden foreldrene ikke
har hatt noe kontroll over.
De har blitt lært opp til at de ikke skal ta risiko, at de ikke trenger å møte motgang, og samtidig
er de lært opp til å dyrke sin egen selvstendighet og individualitet. «Jeg er unik!»
I en nylig utkommet bok, The Anxious Generation, av den amerikanske sosialpsykologen
Jonathan Haidt, viser han hvordan innføringen av smarttelefon og sosiale medier rundt 2010 har
ført til en markant økt forekomst av angst og depresjon blant unge. Forskningen er ikke lenger i tvil
om dette, skriver Haidt.
Med plassering av kameraer på telefonene og innføringen av likes og deling, la man opp til
sammenligning og vurdering av utseende og popularitet. Tenåringsjentene strømmet til. Guttene
flyttet seg også inn i en virtuell verden, men på en litt annen måte. YouTube, gaming og porno var
det som traff dem. De trakk seg tilbake til gutterommet.
«Kvinner og menn fra slutten av tenårene og utover 20-årene (omtalt om generasjon Z), har
glidd fra hverandre i synet på samfunnet, likestilling, menneskerettigheter, og i synet på politikk og
ideologi», skriver kommentator Berit Aalborg i Vårt Land. Det er langt færre gutter enn jenter som
stemmer ved valg, og hvis de stemmer, velger de høyresiden i politikken. Jenter er mer progressive
og stemmer venstresiden. Gutter trives generelt dårligere på skolen og får dårligere karakterer.
Jenter velger i større grad høyere utdanning enn gutter. Mannsutvalget har nettopp levert sin rapport
der de foreslår tiltak på disse områdene.
Ser dere det samme som jeg ser? At folkehøgskole gir gode svar på utfordringene? Haidt mener
at det er viktig å skape et samfunn som verdsetter fellesskap og tilhørighet, og som gir folk muligheter
til å koble seg til hverandre.1 Og det kan se ut til at vi må jobbe med koble jenter og gutter
mer sammen, men vi må respektere at de er og tenker forskjellig. Det bør ikke være vårt mål å gjøre
guttene mindre blå (eller jentene mindre røde), men vi må heie på bevisste politiske valg og ikke
minst den politiske meningsutveksling. Når unge gutter slutter å tro på politikk og demokrati, har
vi en kjempejobb å gjøre.
Og til slutt, Haidt mener at det er viktig å la barn ta sunne risikoer og oppleve motgang, slik at
de kan lære å takle vanskelige følelser og håndtere