Steg 03-2022 – tema kristen folkehøgskole
står det til med oss? I dette nummeret gjør vi det på vegne av folkehøgskolegrenen «kristen
folkehøgskole». Hva betyr det egentlig å tilhøre den grenen?
Tekst av redaktør Tom Arne Møllerbråten
Jeg har tro på mangfold, også når det kommer til ulike folkehøgskoler. Vi skal heie på ulikhet
og holde høyt at en skoles egenart ikke bør være en trussel for de andre. Dette gjelder mellom ulike
kristne skoler, eller mellom grenene. Jeg mener at «frilynt» og «kristen» ikke står som motsetninger,
men som folkehøgskoler med ulik profil.
Jeg er opptatt av historie. I historien kan vi finne røttene våre, som kan være bra, men også
kanoner og krutt og fiendskap, som vi ikke trenger å repetere. Vi trenger heller ikke være enige
om hva som faktisk skjedde. Ja, vi kan godt være uenige om både det ene og det andre, men vi må
samtidig i dag bygge fellesskap og broer, for det meste har vi felles. Negative karakteristikker og
karikeringer bør vi la ligge igjen i fortiden. Jeg tror ikke dette er et stort problem i dag.
Kristne er liberale, og kristne er konservative. Kristne er politisk røde og politisk blå. Til og med
gule. Kristne er pietister, og kristne er frilynte. Kan vi likevel heie på hverandre? Kan vi likevel stå
sammen? Det må vi klare. For er det noe kristne bør være flinke på, er det å ha sentrum på riktig
sted. Jeg mener Jesus. Kan det være noe som forener oss mer?
Jeg ønsker meg kristne som står støtt i sitt livssyn i et mer og mer sekulært samfunn. Det å være
kristen bør ikke være noe man skal gjemme bort eller skamme seg over. Hvis kristen tro er sann, vil
det å leve ut den kristne tro være noe bra – både for en selv og for samfunnet. To kristne kan godt
leve det ut ulikt, for de er ulike og tenker ulikt, men det er ikke noe problem. Kristne folkehøgskoler
bør være steder hvor elever og samfunnet ser at kristen tro er noe veldig bra.
På rektormøtet i Trondheim hørte jeg et innlegg fra en tidligere folkehøgskoleelev som var
homofil. Han søkte ikke på kristen folkehøgskole, for han visste ikke hvordan han ville bli møtt der.
Veldig trist å høre. Etter skytingen i Oslo under Pride har det blitt tatt mange oppgjør med hvordan
homofile har blitt møtt. Som kristne folkehøgskoler må vi være klokkeklare på at alle elever skal føle
seg trygge når de begynner hos oss. Alle er velkomne!
Det er alvorlige tider. Strømpriser, oljepriser, økte matpriser, verden rystes av krigen i Ukraina,
og så videre. Mer enn på lenge trenger våre ungdommer tro, håp og kjærlighet. Der har vi vel litt av
en skattekiste å dele med oss, har vi ikke?
Så handler folkehøgskole selvfølgelig om dannelse. Jeg lurer på om de kristne folkehøgskolene
er klar over den lange dannelsestradisjonen som finnes i kirken! Den strekker seg tilbake til de
gamle grekerne, men den rike middelalderen har også en stor skattekiste. Ta den frem, da vel.