Steg 04-2022 Folkehøgskole for alle
folkehøgskole for alle» blir løftet frem som et viktig mål vi skal strekke oss mot. Utvalget
mener vi har en vei å gå. Det er lett å være enig i det, men veien til målet er likevel ikke gitt.
Heldigvis har utvalget også satt ord på at mye av det vi allerede gjør i dag, også er god folkehøgskole
i fremtiden. Likevel bør viktige sider ved vår drift justeres.
Tekst: Redaktør Tom Arne Møllerbråten
Vi blir servert 73 anbefalinger for veien videre. Nå er det tid for grundige analyser og drøftinger av rapporten. Jeg håper skoler og lokallag setter av nok tid til dette framover. Alle ansatte på skolene bør være med i drøftingene. Målet for
alle bør være å få folkehøgskolen i Norge til å bli enda bedre enn den er i dag. Vi blir servert 73 anbefalinger for veien videre. Nå er det tid for grundige analyser og drøftinger av rapporten. Jeg håper skoler og lokallag setter av nok tid til dette framover. Alle ansatte på skolene bør være med i drøftingene. Målet for alle bør være å få folkehøgskolen i Norge til å bli enda bedre enn den er i dag.
NOU peker på at vi i utgangspunktet har for få elever med minoritetsbakgrunn. Vi har en jobb å gjøre for å rette på det. Da jeg begynte som lærer på Sagavoll i 2000, hadde vi en samarbeidsavtale med voksenopplæringen i de tre kommunene i nærområdet. De leide lokaler hos oss og hadde sin undervisning for unge flyktninger på Sagavoll. Men når våre elever hadde valgfag, ble voksenopplæringsklassen med oss spredt på ulike ikke-teoretiske valgfag. Jeg kan vanskelig se for meg bedre integreringsarbeid enn det vi fikk til da. Dessverre opphørte det hele på grunn av kommuneøkonomien. Men for meg står dette som en mulig modell jeg gjerne vender tilbake til.
Vi som jobber i folkehøgskolen sier nok at folkehøgskole er bra for alle. Og vi mener det også. Men vi ser hvert år at ikke alle trives, og noen slutter. For noen er det altfor sosialt krevende. Å leve 24-7 med en stor flokk, passer ikke for alle. Å være introvert på folkehøgskole kan være utfordrende. På samme måte tror jeg det er mange lærere i norske skoler som ikke hadde trivdes veldig godt med å være folkehøgskolelærere. Naturlig nok. Vi skal ha kvalitet i undervisningen, men må vel innrømme at noen ganger kan det se ut som vi bare leker. Med vekt på «se ut som». Verdien av det vi gjør kan nok best beskrives av de som selv har gått på folkehøgskole. De vet at lek og moro er virkemidler til å nå andre verdier. Dessuten blir læringsutbyttet større når vi har det bra sammen. At mange ungdommer likevel ønsker å starte rett på studier etter videregående, ønsker pensumrettet undervisning og utdannelse, er likevel lett å forstå.
Mitt poeng er at det kan være ulike grunner til at folk velger bort folkehøgskole. Cirka 12 prosent av kullene går på folkehøgskole. Vi kan aldri få hundre prosent av et årskull til å velge oss, selv om vi skulle stå fast på at alle hadde hatt godt av et år hos oss. Men hvis flere ville ha valgt folkehøgskole dersom de hadde visst hva det var, hvem det var for, og/eller det hadde vært billigere, da må vi strekke oss etter å nå disse. Derfor ønsker vi NOU-utvalgets innspill velkommen.
La oss tenke høyt sammen om veien videre!